Når jeg ser tilbake på ett og et halvt år som trainee i Nordland fylkeskommune, har jeg fortsatt ikke et konkret svar, men heller noen betraktninger om hvordan traineetilværelsen har vært for meg til nå.  

Tiden har gått sinnsykt fort og jeg har blitt engasjert i mange forskjellige prosesser og prosjekter. Jeg føler fortsatt at det er en evighet siden første arbeidsdag med sommerfuglene i magen og spenningen jeg følte før jeg skulle starte på et helt nytt kapittel i arbeidslivet.  

Noe av det første jeg la merke til i min nye trainee-stilling innen kommunikasjon i Nordland fylkeskommune, var alle de uskrevne spillereglene i arbeidsmiljøet. Alt fra hvilke kommunikasjonskanaler som var foretrukket til hvem og hva, til systematikken i hvem som satte på ny kaffe når kanna var tom. Mange små detaljer som selv ikke mine kollegaer knapt tenkte over før jeg gjorde dem oppmerksom på det. 

Den første tiden var både innholdsrik og hadde en bratt læringskurve. Jeg ble engasjert i å lage filmer, skriver artikler og fikk være flue på veggen i alt fra utviklingsprosjekter, nysatsinger, ledermøter til fylkesting. Jeg skulle finne min plass blant nye kollegaer og de andre traineene på samling, samt bli kjent med en stor offentlig organisasjon med et vidt spekter av samfunnsoppgaver og prosesser.  

Dette kunne òg gjelde måten jeg løste oppgaver på. Jeg ble lært opp til å bruke et verktøy på en måte, og hvis jeg gjorde noe annet enn jeg var lært opp til, kunne dette både få positive og negative reaksjoner. Flertallet satte pris på at jeg så forbedringspotensialet i måten vi utførte enkelte oppgaver på, og ville lære av meg, mens andre igjen ikke var like overbevist. Spesielt innenfor fagdisipliner med en helt annen tilnærming enn en kommunikasjonsarbeider.

 – Jeg erfarte tidlig at å løse oppgaver på en annerledes måte ble møtt med en klapp på skuldra, men også skepsis.

Og det var helt forståelig. Her kom det en ung nyutdannet kvinne med kort fartstid i arbeidslivet og utfordret det etablerte og kjente uten å ha den helt dype innsikten i prosessene som lå bak. Det skulle vise seg å bli en fordel.

Når du stiller spørsmål, tenker nytt og pirker i måten arbeidsoppgaver løses på, bidrar det òg til at en del kollegaer stiller spørsmål og tar stilling til egne metoder. Ikke minst tvinger det deg ut av en akademisk tankegang og til å reflektere mer rundt hvordan ditt eget fagfelt kan være til nytte for noen som har en helt annen innfallsvinkel, og samtidig kommunisere det på en måte som folk flest forstår. Det tvang meg til å gå fra en mer teoretisk tilnærming til å bli mer praktisk.

Innen god fortellerkunst, særlig innen visuelle medier, heter det at du skal vise fram hva som skjer, foran å fortelle om hvert enkelt steg. Det hjelper ikke hvor mye du forteller at noe er den beste løsningen, om du ikke kan vise til konkrete resultater.

 – For mange er ikke all verdens teori og kunnskap du har tilegnet deg gjennom et langt studieløp nok.

Mine kollegaers tillit til at jeg vet hva jeg holder på med har kommet over tid. Som fersk trainee kom ikke faglig selvtillit av seg selv. Jeg begynte med de små oppgavene. Enkle tekster til intranett, et foto her og der, en tekst skrevet i samarbeid med noen. Og etter hvert som jeg har vist at jeg kunne levere, har også ansvaret blitt større og oppgavene mer krevende og komplekse.

Sakte, men sikkert har jeg blitt mer selvgående, intrikate prosesser jeg knapt forsto i begynnelsen av traineeperioden, har blitt tydeligere. Og med det har også den faglige selvtilliten kommet snikende.

 – Å få innsikt i at det er mye du ikke vet eller kan, er også en nyttig kunnskap. Læringen stopper ikke selv om graden er fullført.

Særlig nå som tilværelsen er snudd opp-ned, mange er tvunget til å jobbe på en helt annen måte enn de er vante til og behovet for å tilpasse seg raske endringer har blitt enda større.

Traineerollen har for meg vært i konstant utvikling. Noe er resultatet av å ha jobbet målrettet med konkrete problemstillinger på traineesamling, mens andre ting er observasjoner gjort av andre på at jeg virker sikrere på min kompetanse.

Gjennom Trainee Salten og erfaringene i Nordland fylkeskommune har jeg funnet en klarere retning. Jeg har virkelig fått pushet grensene for hva jeg er i stand til å gjøre og erfart hvordan mine personlige egenskaper kommer til gode i ulike situasjoner og i et arbeidsmiljø.

Hva framtiden bringer for meg, aner jeg ikke. Jeg vet bare at jeg har lyst til å utfolde meg et sted hvor ingen dager er for like, hvor jeg kan lære nye ting og få utfoldet meg kreativt.