Etter fem år med studier i Bergen, søkte jeg nye faglige utfordringer i Trainee Salten-programmet. Ordningen gir oss nyutdannede den erfaringen og utfordringene arbeidslivet og samfunnet etterspør. Rollen som trainee er flerdimensjonal, og man kan i stor grad kan påvirke hverdagen sin selv.

Når det kommer til det mer personlige, må jeg innrømme at naturen her i Nord-Norge appellerte veldig til meg. Til tross for at jeg aldri hadde vært i nord før, ønsket jeg å komme tettere på brattere fjell og røffere vær, et unikt klatre og skateboard-miljø, og en mer rolig kystlandsby-tilværelse. Det har levert så langt.

Jeg jobber i en nyopprettet enhet for utvikling og digitalisering på Fylkeshuset. I det ligger det en forventning om medbestemmelse og innflytelse, og en gjensidig læringsprosess hos både meg og kollegaene mine. I tillegg forventer jeg et slags paradoks mellom det “hippe” innovasjonsbegrepet, og myten om det rigide og “kommunegrå” offentlig sektor.

Jeg håper å kunne motbevise dette gjennom menneskeliggjøring av teknologi, skape reell verdi gjennom brukerinvolvering, og demokratisere og forenkle offentlige tjenester. Dette lar seg ikke gjøre uten samarbeid, og jeg forventer å kunne se sammenhenger på tvers av de mange nivåene og funksjonene i fylket over tid.

Det unike med å være trainee, er at man kan snu attributtet med å kun “ha ett bein innenfor” organisasjonen, om til en styrke. Med det mener jeg at man kan komme tett på ledergruppene, og tillate utløp for nysgjerrighet. Barrierer må brytes ned gjennom at folk lar seg inspirere av hverandre; ikke bare av hverandres kompetanse, men hva vi får til og gjennomfører. Gjennom å springe i gangene og snakke med, spørre og engasjere folk i hele organisasjonen, vil jeg bidra til å være på vei dit offentlig sektor ønsker å være.

I tillegg til det har jeg en forventing om å vokse personlig gjennom lederutviklingsprogrammet til NNL. Gjennom samlingene blir man fort kjent med Traineer i samme båt, der vi kan dele perspektiver på å være ny og ha annerledes og friske blikk på ting.

Allerede kan jeg si at jeg har det artig og gleder meg til å gå på jobb, og jeg har fått anledning til å stikke nesa i flere komplekse, men overraskende interessante problemstillinger. De jeg jobber med til daglig deler entusiasmen og “kriblingen” etter å få til suksesshistorier. Selv etter bare tre måneder uti programmet føler jeg at jeg har fått et springbrett inn i karrieren.

Jeg føler i alle fall jeg er på riktig spor, et spor som handler om å se og utnytte mulighetene i teknologien – om å utvikle arbeidsprosesser og en kultur som underbygger digitalisering til det beste for brukerne. Om jeg på sikt kommer til å jobbe i offentlig forvaltning, i en utdanningsinstitusjon, i kulturnæringen eller hos Innovasjon Norge; det gjenstår å se. Men jeg vil si at per nå er jeg det nærmeste jeg kan komme min drømmejobb på min alder!